Start - Ivaretatt?

Du vil nå få noen bakgrunnsspørsmål om deg selv og tjenestemottaker. Dersom du er pårørende til flere, svarer du på undersøkelsen i forhold til én tjenestemottaker om gangen. Når du svarer på spørsmålene, ber vi deg gjøre det med det siste året i tankene, selv om tjenestemottaker kan ha mottatt tjenester i lengre tid enn dette.

I hvilket fylke bor tjenestemottakeren?

Velg Oslo kommune

I hvilken bydel bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Rogaland bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Møre og Romsdal bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Nordland bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Østfold bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Akershus bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Buskerud bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Innlandet bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Vestfold bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Telemark bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Agder bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Vestland bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Trøndelag bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Troms bor tjenestemottakeren?

I hvilken kommune i Finnmark bor tjenestemottakeren?

Kryss av for ditt kjønn

Kvinne Mann Annet

Hva er din alder?

Hvem er du pårørende til?

(Under forelder, barn og søsken inngår også steforelder, stebarn og stesøsken)

Ektefelle/partner Forelder Svigerforelder Barn under 18 år Barn 18 år eller eldre Søsken Besteforelder Venn Annen

Bor du og tjenestemottakeren i samme bolig?

Ja Nei I perioder

Bor tjenestemottaker i en egen separat enhet i boligen?

Ja Nei

Hvilken tjeneste mottar tjenestemottakeren?

(Dersom tjenestemottaker mottar flere tjenester, velg den tjenesten som er den største i omfang eller viktigst for deg å si noe om)

Aktivitetstilbud/dagtilbud Personlig assistanse/støtte, bistand og samtaletilbud Helsetjenester i hjemmet (privat bolig, omsorgsbolig eller annen kommunal bolig som ikke er døgnbemannet) Avlastningsopphold eller avlastningstjenester Institusjonsplass eller bolig med heldøgns omsorg og pleie

Hvilket aktivitetstilbud/dagtilbud?

For eldre For personer med nedsatt funksjonsevne Dagtilbud for personer med demens For personer med utviklingshemming Innen rus og/ eller psykisk helsetjeneste

Hvilken personlig assistanse/ støtte, bistand eller samtaletilbud?

(Dersom flere er aktuelle,velg det alternativet som er det største i omfang eller viktigst for deg å si noe om)

BPA (brukerstyrt personlig assistanse) Støttekontakt Praktisk bistand og opplæring/veiledning (for å bli mest mulig selvhjulpen i dagliglivet) Samtaletilbud Hjemmehjelp og bistand/hjelp til praktiske gjøremål

Hvilke helsetjenester i hjemmet?

Hjemmesykepleie / hjemmetjeneste Rehabilitering i hjemmet (opptrening i en periode med for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut eller annet helsepersonell) Innen rus og/eller psykisk helsetjeneste For personer med utviklingshemming

Hvilke avlastningsopphold eller avlastningstjenester?

For eldre For personer med nedsatt funksjonsevne For personer med utviklingshemming Innen rus og/eller psykisk helsetjeneste

Hvilken institusjon eller bolig for heldøgns omsorg og pleie?

Korttidsopphold i sykehjem eller helsehus Langtidsopphold i sykehjem eller helsehus Omsorgsbolig eller bokollektiv/bofellesskap for eldre og for voksne med nedsatt funksjonsevne Omsorgsbolig eller bofellesskap/bokollektiv for personer med utviklingshemming Omsorgsbolig eller bofellesskap/bokollektiv innen rus og/ eller psykisk helsetjeneste

I hvor lang tid har tjenestemottaker mottatt denne tjenesten?

6 måneder eller kortere 7-11 måneder 12-23 måneder 2-3 år Mellom 3 og 5 år 5 år eller mer

Nærmeste pårørende er den som tjenestemottaker selv har oppgitt til tjenesten at skal ha denne rollen.

Dersom tjenestemottaker er umyndig eller ikke i stand til å si noe om dette, vil nærmeste pårørende etter loven være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med tjenestemottaker, men likevel i en bestemt rekkefølge:
ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med tjenestemottakeren, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.

Er du oppført som tjenestemottakers nærmeste pårørende?

Ja Nei

Nærmeste pårørende vil nå få spørsmål knyttet til denne rollen.

Du som ikke er nærmeste pårørende ledes videre i undersøkelsen.

Trykk her, og deretter knappen Neste nedenfor.

Har tjenestemottaker langvarig hjelpebehov og får hjelp fra to eller flere tjenester?

(Med langvarig menes at behovet antas å strekke seg over en viss tid, men uten at det behøver å være varig. Tjenestene kan være både kommunale og i spesialisthelsetjenesten.)

Ja Nei Vet ikke

Har tjenestemottaker en koordinator som samordner tjenestene?

(En koordinator er en tjenesteyter som skal sørge for nødvendig oppfølging og samordning av tjenestene som tjenstemottaker har. Koordinator og har også ansvar for framdrift i arbeid med individuell plan dersom tjenestemottaker har dette.)

Ja Nei Vet ikke

Hva er din opplevelse av koordinatorfunksjonen?

(Flere valg er mulige)

Koordinator bidrar til at tjenestene oppleves helhetlige og sammenhengende. Koordinator bidrar med nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet. Koordinator bidrar til at jeg som pårørende i stor grad kan leve eget liv. Koordinator-funksjonen fungerer bare delvis. Koordinator-funksjonen fungerer ikke. Det er pårørende som koordinerer det meste av hjelpen.

Utarbeides eller er det utarbeidet individuell plan (IP) for tjenestemottaker?

(Individuell plan (IP) er et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og de ulike tjenestene for personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. IP viser tjenestemottakers mål, ressurser, behov for tjenester, tiltak og virkemidler som kan være aktuelle. Planen skal oppdateres kontinuerlig og være et dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tjenestetilbudet.)

Ja Nei Vet ikke

Har tjenestemottaker samtykket til at du skal involveres i den individuelle planen eller har du rett til å være involvert fordi tjenestemottaker ikke har samtykkekompetanse?

Samtykkekompetanse vil si at tjenestemottaker har evne til å forstå og ta avgjørelser i spørsmål om helsehjelp.

Som hovedregel har personer over 18 år samtykkekompetanse. I noen tilfeller kan samtykkekompetanse også gjelde for personer mellom 16 og 18 år, og mellom 12 og 16 år.

Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom tjenestemottaker på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter (Pasient- og brukerrettighetsloven, kap. 4).

Ja Nei Vet ikke

I hvilken grad sørger tjenesten for at du er involvert med å få informasjon og kunne medvirke i forhold til den individuelle planen?

I liten grad I noen grad I stor grad

Hvordan opplever du at den individuelle planen fungerer og følges opp i det daglige?

Den fungerer godt Det fungerer delvis Det fungerer ikke

Hvordan opplever du det samlede tjenestetilbudet?

Det fungerer godt Det fungerer delvis Det fungerer ikke

Har du en fast kontaktperson i den tjenesten som tjenestemottakeren mottar i størst omfang?

(Kontaktperson kan være det samme som primærkontakt)

Ja Nei Vet ikke

Du vil nå få spørsmål om planlagte samtaler eller møter med kontaktperson eller annen person i tjenesten. Dette kan for eksempel være ved innkomst eller oppstart av tjenesten, i forbindelse med kartlegging, oppfølging eller annen planlagt samtale. Slike samtaler og møter omtales videre som " planlagte samtaler". Senere vil du få spørsmål knyttet til samtaler og dialog med tjenesten i det daglige.

Har det vært gjennomført planlagt samtale ved oppstart av tjenesten?

Ja Nei

Har du i løpet av det siste året fått tilbud om planlagt samtale med kontaktperson eller annen person i tjenesten?

Ja Nei

Har du selv etterspurt samtale?

Ja Nei

Hvorfor ikke?

Jeg har ikke behov for samtale Jeg synes det er vanskelig å spørre Annen årsak

Har planlagte samtaler blitt gjennomført når du har etterspurt dette?

Ja Nei

Har planlagte samtaler blitt gjennomført?

Ja Nei

Hvor ofte har det vært gjennomført planlagt samtale?

En gang En gang i halvåret En gang i året Ved behov, når jeg har etterspurt Annet

Opplever du at tjenesten tilbyr tilstrekkelig antall planlagte samtaler i forhold til ditt behov?

Ja Nei

Hva omhandlet de planlagte samtalene?

(Flere valg er mulige)

Avklaring av forventninger til hverandre, for eksempel hvem som skal utføre hvilke oppgaver Hvem du kan kontakte i tjenesten Hvordan ansatte i tjenesten kan komme i kontakt med deg Hvilke kontakt-måter som er best å bruke for å nå rett person i tjenesten (f.eks. ringe, sende e-post) Å skape en felles forståelse av tjenestemottakers situasjon og behov Din situasjon og dine behov som pårørende Plan for videre samtaler med deg som pårørende

Opplever du at dine synspunkter blir lyttet til i planlagte samtaler?

I liten grad I noen grad I stor grad Ikke aktuelt

Opplever du at det du tar opp blir fulgt opp?

I liten grad I noen grad I stor grad Ikke aktuelt

Du vil nå få spørsmål om avlastning.

Man kan få innvilget avlastning etter søknad hos kommunen. Avlastning er tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning kan organiseres på ulike måter ut fra forskjellige behov og hvilke tilbud kommunen har.

Opplever du at du i din rolle som pårørende har behov for avlastning?

Ja Nei

Har du fått innvilget avlastning?

Ja Nei Jeg har ikke etterspurt/søkt

I hvilken grad opplever du at avlastningen er tilstrekkelig med tanke på omfang?

I liten grad I noen grad I stor grad

Opplever du at avlastningstilbudet er godt eller riktig for tjenestemottaker?

Ja Nei Vet ikke

Opplever du at avlastningstilbudet er godt eller riktig for deg?

Ja Nei Vet ikke

Du vil nå få spørsmål knyttet til omsorgsoppgaver.

Omsorgsoppgaver kan for eksempel være at du hjelper til med personlig hygiene som å få vasket seg, dusjet, pusset tenner og få ordnet seg på toalettet. Det kan være at du hjelper til med påkledning, sørger for at tjenestemottaker får i seg mat og drikke, gir medisiner, steller sår, hjelper til ved bruk av medisinsk utstyr og annet. Det kan også være oppgaver som å bestille time og følger til lege eller tannlege og annet som tjenestemottaker behøver hjelp til. Dersom du har foreldreansvar til tjenestemottaker under 18 år, er omsorgsoppgaver i denne sammenheng det du utfører utover ditt vanlige ansvar som forelder.

Utfører du omsorgsoppgaver overfor tjenestemottaker?

Ja Nei

Hvordan opplever du å utføre omsorgsoppgaver (flere svaralternativer er mulig)?

Jeg synes det er fint å kunne være en ressurs Jeg opplever at jeg mestrer oppgavene Jeg følger meg trygg med oppgavene Det er en fysisk belastning for meg Det er en psykisk belastning for meg Jeg følger meg utrygg i å utføre oppgavene Jeg vil gjerne at andre skal utføre oppgavene

Har du vedtak på opplæring og veiledning med tanke på omsorgsoppgavene du utfører?

(Dersom du har særlig tyngende omsorgsarbeid for tjenestemottaker, kan du ha rett på opplæring og veiledning. Det må fattes eget vedtak på dette, med bakgrunn i søknad.)

Ja Nei

Opplever du at du får opplæring og veiledning som samsvarer med vedtaket du har fått, for å kunne gjennomføre omsorgsoppgavene du utfører?

Ja Nei Delvis Jeg får ingen opplæring eller veiledning

I siste del av undersøkelsen er spørsmål både for nærmeste pårørende og andre pårørende.

Har du brukt kommunens hjemmeside på internett for å finne informasjon du har hatt behov for som pårørende?

Ja Nei

Fant du informasjonen du hadde behov for?

Ja I noen av tilfellene Nei

Du vil nå få spørsmål om din opplevelse av dialog og kontakt med ansatte i tjenenesten i det daglige. Dette kan blant annet være når du møter ansatte i forbindelse med ditt besøk hos tjenestemottaker eller når de er hjemme hos tjenestemottaker. Det kan også være din kontakt med ansatte over telefon.

Opplever du at de ansatte i tjenesten er imøtekommende når du har behov for å orientere dem eller dele en bekymring om noe som gjelder tjenestemottaker?

Ja Nei Det avhenger av hvem jeg møter Ikke aktuelt

Opplever du at du får hjelp til å finne en du kan snakke med dersom den ansatte du møter ikke er rett person til dette?

I liten grad I noen grad I stor grad

Opplever du at de ansatte i tjenesten er imøtekommende når du har behov for å snakke med dem om noe som gjelder DIN situasjon og/eller situasjonen til andre pårørende i familien?

Ja Nei Det avhenger av hvem jeg møter Ikke aktuelt

Opplever du at du får hjelp til å finne en du kan snakke med dersom den ansatte du møter ikke er rett person til dette?

I liten grad I noen grad I stor grad

Opplever du at du kan snakke åpent og ærlig med ansatte i tjenesten om hvordan din situasjon som pårørende egentlig er?

Ja Nei Det avhenger av hvem jeg møter Ikke aktuelt

Opplever du at du får hjelp til å finne en du kan snakke med dersom den ansatte du møter ikke er rett person til dette?

I liten grad I noen grad I stor grad

Generell informasjon

Ansatte i tjenesten har plikt til å gi generell informasjon til pårørende som henvender seg til dem. Du har rett til å få generell informasjon dersom du etterspør dette.

Eksempler på generell informasjon:
• Kontaktinformasjon og ansatte
• Rutiner og tilbud ved virksomheten/enheten
• Når diagnose er kjent: generelt om årsaker, symptomer, behandling og prognose
• Aktuelt regelverk, saksbehandling og rettigheter
• Eventuelt: mulighet til å søke om avlastning, hjelpemidler og velferdsteknologi og hvor man kan søke
• Tilbud til pårørende, barn og voksne
• Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner

(Kilde: Pårørendeveilederen)

Opplever du at du får generell informasjon fra ansatte i tjenesten når du etterspør det?

Ja Nei Det avhenger av hvem jeg møter Ikke aktuelt

Opplever du at du får hjelp til å finne en du kan spørre dersom den ansatte du møter ikke er rett person til dette?

I liten grad I noen grad I stor grad

Opplever du at de ansatte i tjenesten gir informasjon på en forståelig måte? Med det mener vi at informasjonen du får er gitt med et tydelig og klart språk tilpasset deg

I liten grad I noen grad I stor grad

Hvilke bekymringer har du som pårørende hatt i løpet av de siste to årene?

(flere svaralternativer er mulig)

Har du snakket om dine bekymringer med de ansatte i tjenesten?

Ja Nei

Medførte det tiltak, endringer eller annet som reduserte bekymringene du hadde?

Ja Nei

Opplever du som pårørende at ansatte anerkjenner deg som en viktig ressurs for tjenestemottaker?

Ja Nei Delvis Ikke aktuelt

Barn og ungdom under 18 år som har foreldre eller søsken med fysisk sykdom, psykisk sykdom eller rusmiddelavhengighet er også pårørende. Dette gjelder både om man er biologisk barn/søsken, stebarn/stesøsken, fosterbarn/fostersøsken, adoptivbarn/adoptivsøsken og tilsvarende.

Har du omsorg for barn eller ungdom under 18 år som er å regne som pårørende til tjenestemottakeren?

Ja Nei

Har ansatte i tjenesten snakket med deg om hvordan du kan ivareta barnet/ungdommen som pårørende?

Ja Nei

Har ansatte i tjenesten tilbudt samtaler med barnet/ungdommen eller henvist til helsesykepleier eller andre som kan følge opp barnet/ungdommen som pårørende?

Ja Nei

Du har nå fullført undersøkelsen, og det gjenstår å godkjenne og sende den inn.

Du vil før dette få oppgitt en referansekode. Denne må du skrive ned dersom du tenker at det kan bli aktuelt for deg å trekke din besvarelse fra undersøkelsen. Som et alternativ kan du velge å få tilsendt referansekoden på e-post. Dersom du ønsker å trekke din besvarelse, må du innen en uke ta kontakt på post@pårørendeundersøkelsen.no, og oppgi din referansekode.

Ønsker du å få tilsendt referansekode på e-post?

I tilfelle du har noen spørsmål angående din besvarelse, eller ønsker å trekke din besvarelse fra undersøkelsen så må du ta vare på din referansekode.

Dette er din referansekode: '1554539291615176376'

Ja Nei

E-post

Ved å trykke "Godkjenn og send inn" så samtykker du at dine svar kan brukes av kommunen i sitt kvalitetsarbeid om pårørende og i forskning om pårørendeomsorg i norske kommuner. Les mer om hensikten til undersøkelsen og hvordan vi behandler din besvarelse her